Søndagssplitten – Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove

Av: Anders Kristiansen

Tidligere i høst kom Montegrappa med en limited edition i 80 eksemplarer, som kunne kjøpes kun hos Goulet Pens. Den heter Extra 1930 Shiny Lines/Dove, og fra øyeblikket jeg først så et bilde av den visste jeg at jeg bare måtte ha den. Jeg har et par Montegrappa Fortunaer med de to beste stålsplittene i samlinga mi, og jeg har lenge hatt lyst til å skaffe meg en dyrere Montegrappa med gullsplitt. Dermed grep jeg sjansen nå.

20181209_132932~2

Det er mye som kan sies om denne penna. Materialet er såkalt «stacked celluloid», og med klips og senterbånd i sølv. Utformingen er basert på Extra 1930, skjønt på den ordinære Extra 1930-modellen ser det ut til at hetta blir smalere mot toppen enn det som er tilfellet på denne penna. De vanlige Extra 1930-pennene har dessuten et forstykke i metall, mens i Shiny Lines/Dove-penna er forstykket i det samme celluloid-materialet som resten av penna. Penna er ganske stor, og veier også en del, men er godt balansert. Størrelsen må nesten være såpass for å stå i proporsjon med den store splitten.

Splitten er en interessant del av denne penna. Den ble nemlig opprinnelig laget til Montegrappa Tertio Millennio Adventiente, en limited edition som kom i 1998. De fant igjen en del av splittene som ble laget til denne penna nå i år, og bestemte seg for å bruke dem i en ny limited edition. Splitten er med andre ord 20 år gammel, og å regne som new old stock. Den er en #8-splitt, og dermed en god del større enn fyllepennsplitter flest. Inngravert i splitten finner man duemotivet fra Le Grazie-vinduet i Peterskirken i Vatikanet. Den samme duen finner man også inngravert på senterbåndet. Splitten er akkompagnert av en like stor blekkleder i ebonitt.

20181209_133214~2
Denne celluloiden er utrolig vakker, og splitten er i seg selv også ganske spektakulær.

Fyllemekanismen er også ganske interessant her. Det er en stempelfyller, men blir omtalt som en «ratcheting piston filler». Endeskruen gir fra seg en lyd som en malende katt når man skrur på den. Jeg er usikker på hvordan mekanismen er konstruert, men resultatet er i hvert fall at stempelet glir helt uanstrengt opp og ned inni penna, og gjør det veldig lett å fylle den.

Såh, hvordan skriver den? Vel, rett ut av boksen skrev ikke denne penna i det hele tatt, hvilket var temmelig irriterende, og ødela førsteinntrykket litt. Når man betaler $800 for en penn, forventer man at den skriver. Men jeg fylte den, og det kom ikke noe blekk ut til enden av splitten. Under lupe kunne det se ut til at blekket stoppet da det kom til enden av lederen, og ikke ville flyte ned de siste par millimeterne av splitten. Hva gjør man da?

20181209_133251~2
Duemotivet kommer igjen på senterbåndet.

Vel, et alternativ er å kontakte Goulet Pens og klage. Dette ville trolig resultert i at jeg måtte ha returnert penna og venta på at de sendte meg en ny. Jeg har jo ikke tålmodighet til det! Jeg visste ikke helt hva som var galt med den, men tenkte med meg selv at «dette måtte det jo være mulig å fikse selv»! Som sagt så gjort. Jeg begynte med å dra ut splitten og lederen, og vaske dem ordentlig, i håp om at det kun var snakk om noe rusk som lå og blokkerte blekkflyten. Jeg brukte også et tynt messingark til å sørge for at det ikke lå noe mellom tindene på splitten. Samtidig oppdaga jeg at tindene nærmest lå i spenn mot hverandre. Dette var ikke så tydelig da penna var montert, ettersom lederen og splitten også lå i spenn, og dette holdt tindene litt fra hverandre. Likevel, jeg antok at hvis splitten og lederen lå i spenn mot hverandre, ville det kunne føre til problemer med flyten, og at det kanskje var dette som gjorde at blekket stoppet da det kom til enden av lederen. Så jeg tok tak under skuldrene på splitten og pressa dem ørlite grann fra hverandre. Det løste problemene, og da jeg monterte penna igjen og fylte den, skrev den uten problemer. Takk og lov!

20181209_133151~2

Senere oppdaget jeg at den også har en liten tendens mot barnerumpe, og dermed skipper litt en sjelden gang. Det er ikke et veldig stort problem, og jeg brukte faktisk penna ganske mye under NaNoWriMo. Jeg har ikke fikset barnerumpa enda. Den er såpass liten at jeg egentlig håper vanlig bruk skal være nok til at den går seg til etter hvert. Hvis ikke burde det være en forholdsvis kjapp og enkel affære å justere med litt micro-mesh. Slik den skriver nå er splitten en av de mest behagelige jeg har. Den har en helt perfekt «smoothness» mot papiret, og jeg har ikke lyst til å sette det på spill ved å slipe ned splitten selv med mindre jeg må. Splitten har også akkurat nok fleks til å få litt linjevariasjon. Bortsett fra at den skipper litt en gang i blant er den med andre ord bortimot så perfekt som den kan bli, så selv om det var litt frustrasjon til å begynne med, må jeg si at jeg er godt fornøyd med penna som helhet, og den ble umiddelbart en av favorittene mine.

Samtidig understreker egentlig denne hendelsen at selv om en penn koster mye, er det så ørsmå marginer som skal til for at den ikke skriver, at det alltid er lurt å be selgeren om å teste den før de sender den fra seg (dersom man ikke har mulighet til å møte opp selv for å teste penna). Spesielt hvis man ikke er komfortabel med å fikse ting selv. En annen ting som er greit å være oppmerksom på er at HVIS man velger å fikse penna selv, vil man i mange tilfeller fraskrive seg garantien på den. Med andre ord: ikke prøv å reparere eller justere en dyr fyllepenn hvis du ikke vet hva du holder på med. Du kan i verste fall ende opp med å ødelegge den, og bli nødt til å sende den til reparasjon for egen regning.

20181209_133326~2

Ukas drømmepenn: Montegrappa Tertio Millennio Adventiente

Vi kan nesten ikke skrive et blogginnlegg om Extra 1930 Shiny Lines/Dove uten å også vise fram penna splitten opprinnelig ble laget til. Og jøye meg for en penn!

tertio2a penporium
Bildet er lånt fra penporium.com

Hvor skal man starte? Vel, penna ble laget i forbindelse med den katolske kirkes feiring av Den Hellige Ånd i 1998, og markerer også ventetiden fram mot det nye millenniet. Motivet på pennekroppen er hentet fra «La Grazie»-vinduet i Peterskirken, som forestiller en hvit due. Motivet er laget i en kombinasjon av perlemor-celluloid og sølv, og ved hjelp av teknikker som støping, emaljering og gravering. Hetta har et senterbånd i sølv som skal forestille vinduene i Peterskirken. Den har også en klips som er formet som St. Peters nøkkel, og øverst på hetta er det satt inn en pave-rød karneol-stein. Duemotivet er også inngravert i splitten, som i den originale utgaven var i forgylt i to-tone gull og rhodium (på Shiny Lines/Dove-penna er splitten kun i rhodium).

Dove_window_St_Peters_Basilica_(8504106313)
«La Grazie», som inspirerte Montegrappa Tertio Millennio Adventiente.

Denne penna kosta i underkant av $2000 da den kom. Det er litt vanskelig å si hva den er verdt nå, og prisene på de tre som ligger ute på ebay i skrivende stund er mildt sagt sprikende (henholdsvis kr. 10.604,-, 18.400,- og 84.412,-(!)). På Penporium.com ligger den sågar ute for $11.000, men under en auksjon på Cowan’s i 2014 gikk den til slutt for bare $625 (som virkelig er et røverkjøp for en slik penn). Hvis man er interessert i å skaffe seg denne er det med andre ord lurt å sondere terrenget litt først. Celluloid og sølv kan misfarges over tid, så det kan være lurt å ha i bakhodet at prisen ikke nødvendigvis er det eneste man bør ta hensyn til her.

En kommentar om “Søndagssplitten – Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove

Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: