Søndagssplitten – celluloid og marmor

Av: Anders Kristiansen

Ukas penn – Platinum 3776 Celluloid Jade

20180304_173338

Platinum 3776 blir sammen med Pilot Custom 74 og Pilot Falcon ofte trukket fram som gode alternativer for de som vil kjøpe sin første gullsplitt-penn. Grunnmodellen til alle tre koster rundt 150 dollar. Stort billigere enn det blir det ikke hvis man skal ha en penn med gullsplitt, og det er med god grunn at disse tre modellene blir anbefalt: de er gode, pålitelige penner som det sjelden er problemer med.

Ukas penn er en Platinum 3776 Celluloid Jade. 3776 er vanligvis laget i resin, men det har også kommet noen varianter i andre materialer. Celluloid-pennene av denne modellen er litt vanskeligere å finne, og koster en del mer, men er i mine øyne vel verdt pengene, for materialet er helt nydelig, og man får en helt annen følelse av eksklusivitet når man holder penna. Celluloid var et av de aller første plaststoffene man begynte å bruke, og var mye mer vanlig før i tida enn det er nå. Det ble brukt til penner, kammer, dukker, billiardkuler, knapper og mye mer. Det var også vanlig å bruke det i gjenstander hvor man tidligere hadde brukt elfenben, slik som pianotangenter, og man brukte det i filmruller. Fra rundt 1930 og utover ble celluloid gradvis faset ut til fordel for andre materialer. Mye av grunnen til dette var nok at celluloid er ganske brannfarlig (de fleste har vel hørt historier om filmruller som kunne ta fyr under kinoforestillinger). Celluloid begynner å smelte på rundt 70 grader, og kan antenne på 150 grader. Det brenner nesten eksplosivt, og gir også fra seg giftige gasser, så det er gode grunner til at dette materialet ikke brukes så mye lenger. Nå er det vel de færreste av oss som oppbevarer pennene våre i nærheten av åpen ild eller i veldig varme temperaturer, men det er greit å ha i bakhodet at penna antenner veldig lett.

20180304_173544

Jeg kjøpte denne penna fra Classic Fountain Pens, som testa og justerte splitten for meg før de sendte den. Likevel opplevde jeg problemer med blekkflyten til å begynne med. Etter å ha brukt penna i et par dager stoppet den å skrive, og jeg måtte skru ut noen dråper blekk med omformeren for å få den til å skrive igjen. Dette gjentok seg flere ganger, også etter at jeg hadde vasket den og fylt den på nytt igjen. Jeg plukket penna helt fra hverandre, dro ut splitt og leder og vasket begge nøye, og etter det har penna skrevet helt fabelaktig, så trolig lå det ett eller annet i lederen som blokkerte for blekkflyten.

Splitten er en “soft fine”. Det vil si at den flekser litt slik at man får noe strekvariasjon. Det er ikke nok til at man kan kalle den en flekssplitt, men det er definitivt en myk splitt. Platinum sine splitter er i likhet med mange andre asiatiske merker en del tynnere enn europeiske og amerikanske splitter, så en “fine” tilsvarer kanskje en “extra fine” amerikansk penn. Den har en del feedback, men hvis man liker den umiskjennelige krafsingen av splitt mot papir, og liker å kjenne det litt i penna når man skriver, er dette den perfekte balansen av mykhet og motstand.

20180304_173207

Platinum har patentert slip&seal-hettene på disse pennene, og sier at om du fyller penna i dag skal den kunne ligge i to år før den tørker ut. Selv har jeg ingen planer om å gå så lenge uten å vaske penna og bytte blekk, men for de som kanskje ikke bruker penna hver dag, eller som av og til lar den ligge en uke eller tre uten å bruke den er dette kanskje en god grunn til å velge akkurat Platinum 3776.

Ukas eksperiment – Indiablekk

Er det én ting som blir banket inn ganske kjapt når man begynner å bruke fyllepenner, så er det at man aldri må finne på å fylle ei penn med indiablekk. Indiablekk er kalligrafiblekk, og brukes gjerne med dyppepenn, men det er for tykt og seigt til å brukes i en fyllepenn. Det kan også være vanskelig å vaske ut. Med andre ord: dette måtte jeg jo prøve!

Fram igjen med vår venn Jinhao 992! Jeg merker allerede når jeg fyller penna at dette blekket er tykkere enn fyllepennblekk. Man ser det når det siver opp i omformeren, og man merker det definitivt når man tørker av splitten og lederen etter fyllingen. Allerede da bør det ringe varselbjeller her.

20180304_172710
Umiddelbart etter fylling: penna skriver, og det kommer blekk, men den glipper litt her og der, og man må presse splitten ganske hardt mot papiret for å få en ordentlig strek.

Jeg prøver å skrive med den rett etter at jeg har fylt, og det går greit, skjønt den glipper litt her og der, og man merker at blekkflyten er dårlig. Etter ti minutter blir det nesten umulig å skrive med den, og når penna har ligget i et par timer er den helt tørr.

20180304_172452
Slik skrev penna ti minutter etter fylling.

Det er med andre ord lett å merke at man har fylt med feil blekk hvis det er gjort ved et uhell. Du skjønner med en gang du begynner å skrive med den at noe er galt.

Men hva gjør man hvis uhellet først er ute og man har fylt feil?

Vel, det siste du bør gjøre er å la den ligge. Tøm penna for blekk med en gang, og plukk den fra hverandre så mye som mulig. Det er i hvert fall viktig å få dratt ut splitten og lederen slik at man kommer til og får rengjort disse ordentlig (det holder ikke å bare ta ut splitthuset, splitt og leder må separeres slik at du får vasket mellom dem). Legg gjerne alt i kaldt eller lunkent vann med noen dråper oppvaskmiddel. La det ligge i bløtt en liten stund. Deretter må det skylles godt, og man kan bruke tannbørste, piperensere, q-tips med mer for å få skrubbet det rent. Pass på at du får rengjort lederen godt. En tannbørste er god å ha her, for den kommer også til mellom rillene. I verste fall kan du også bli nødt til å bruke tynne messingark (som du blant annet får kjøpt hos Goulet Pens) både mellom rillene på lederen og i selve splitten (men hvis du vasker penna med en gang bør det gå greit uten).

20180304_173944
Indiablekket tettet igjen splitten nesten umiddelbart.

Hvis du vasker penna med en gang vil du stort sett få den ren uten alt for mye styr. Hvis du lar den ligge noen dager vil du nok oppleve at blekket har størknet. Da kan det fort være vanskeligere å få dratt ut splitten og lederen, og oppleves som helt håpløst å få vasket penna (jeg leste om en på nettet som hadde brukt tre uker på å få penna si i skrivbar stand etter at den hadde vært fyllt med indiablekk, men det sto ikke hvor lenge penna hadde ligget blekket). Hvis blekket først størkner, og det ikke hjelper å legge det i bløtt, har du en jobb å gjøre med å pirke løs alt som ligger i lederen, for å si det sånn.

Jinhaoen min var blekket med indiablekk i ca tre timer før jeg vasket den. Da gikk det hele relativt smertefritt, og etter en vask skrev den like fint igjen. Men det skal sies at det er en penn som lett kan demonteres helt. Penner som ikke kan plukkes fra hverandre i like stor grad blir fort mye vanskeligere, eller til og med umulige, å rengjøre ordentlig hvis du har fylt med noe annet enn fyllepennblekk.

Ukas drømmepenn – Pineider La Grande Bellezza

Fyllepennmiljøet fikk seg et aldri så lite sjokk i desember 2016, da Dante Delvecchio annonserte at han ikke lenger kom til å jobbe for Visconti. Delvecchio var grunnleggeren og sjefsdesigneren hos Visconti, og var med andre ord mannen bak et hav av legendariske penner fra den italienske produsenten. Da han skilte vei med dem var derfor mange usikre på både hva som kom til å skje videre med Visconti, og hva Delvecchio kom til å finne på nå.

Det tok ikke lang tid før han fant seg en ny jobb, som “penneekspert” for Pineider, et luksusmerke som er mest kjent for papirproduktene sine. Det siste året har han jobbet med å utvikle nye penner for Pineider, og de første resultatene av dette arbeidet kommer på markedet nå i april.

Pineider_GPC
Bildet er lånt fra Gouletpens.com

En av de nye modellene er La Grande Bellezza, og man kan lett kjenne igjen stilen til Delvecchio i disse pennene. Klipset er formet som en fjærpenn, kroppen er laget i noen helt nydelige materialer som er en blanding av resin og marmor(!). Marmoren gir penna litt mer tyngde, og gjør at den ser glattere og mer polert ut. Hetta har en ny lukkemekanikk som er en slags kombinasjon av skruing og magnet. Denne mekanikken gjør at penna ikke har gjenger, og ikke noe trinn mellom forstykket og kroppen på penna. Penna har en utrolig vakker splitt, og det beste av alt: det er en flekssplitt!

La Grande Bellezza kommer til å koste rundt 400 dollar, men det er mye som tyder på at man da får MYE penn for pengene.

Brian Goulet la ut en video tidligere denne uka hvor han prater med Dante Delvecchio om disse pennene. Delvecchio er en fargerik type, og jeg anbefaler denne videoen på det varmeste. Den er nesten femti minutter lang, men føles mye kortere.

En kommentar om “Søndagssplitten – celluloid og marmor

Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: