Søndagsspalten 14. januar 2018

Ukas penn/blekkombo: Pelikan M1000 med Robert Oster Peppermint.

20180113_224753

Min Pelikan M1000 kom i posten denne uka, og føyk rett opp på toppen av favorittpennlista mi etter første pennestrøk. Det er ei diger penn, og det liker jeg. Den ligger godt i hånda, og man føler at det er ei penn med substans. Splitten er også enorm, og på gunn av lengden flekser den en god del mer enn kortere splitter normalt gjør. Dermed er penna myk og “bouncy” å skrive med (hvilket jeg liker veldig godt), og man kan få ganske stor strekvariasjon hvis man ønsker det. Samtidig er det akkurat nok feedback til at man kjenner at man skriver. Den skriver veldig vått, og Pelikan er jo også kjent for å ha ganske brede splitter (en Pelikan F er nesten som en Pilot B), men personlig liker jeg godt at en såpass stor og juicy penn også “roper” litt når man skriver med den.

20180113_203640
Her er M1000 (øverst) sammen med en M400. Det sier litt om størrelsen på M1000.

Penna i seg selv har et solid og tidløst design som Pelikan er så kjent for. Det er kanskje ikke den mest prangende penna i denne prisklassen, men den veier så til de grader opp for det med måten den skriver på.  Førsteinntrykket mitt er at dette er en bortimot perfekt penn for meg, men størrelsen gjør at den kanskje ikke passer like godt til alle.

20180114_185807
To-tone-splittene fra Pelikan er blant de vakreste på markedet, i mine øyne. Splitten på M1000 (til høyre) er også ganske mye større enn lillebroren M400.

Prismessig varierer det veldig etter hvor man kjøper penna fra. Pelikan er generelt mye dyrere å kjøpe fra USA enn fra Europa. Denne har en listepris på $1.035 i USA, mens jeg kjøpte den for £316 fra Cult Pens i Storbritannia. Jeg våger å påstå at denne penna også er verdt den amerikanske prisen, men for det man får den for i England er den et scoop!

Blekket er Robert Oster Peppermint.

Robert Oster dukket plutselig opp tilsynelatende fra løse lufta i fjor, og gikk fra å være en blekkprodusent som få hadde hørt om, til en av de største hittene i 2017. Mens J. Herbin Emerald of Chivor på mange måter var blekket “alle” måtte ha i 2016, endte Robert Oster Fire & Ice med å få samme status på våren i 2017 (man kan vel kanskje si at den mot slutten av året ble dyttet ned fra tronen av Organics Studios Walden Pond). Uansett: mange av egenskapene som gjorde Fire & Ice så populært finner vi også i Peppermint. Fire & Ice er en klar blåfarge med en god porsjon både sheen og shading. Peppermint er en blågrønn farge, men med det samme nivået av sheen og shading.

Robert Oster er en forholdsvis ny blekkprodusent, og kommer fra Coonawarra-distriktet sør i Australia, som også er kjent som et av de bedre vindistriktene i landet. Oster bruker naturlige ingredienser både i blekk og embalasje, og fargepaletten er inspirert av Australias landskap og natur.

Ukas eksperiment: kan det blekkes?

I det siste har jeg med jevne mellomrom tatt meg selv i å lure på om man kan fylle andre ting enn blekk på penna si, hvis man for eksempel er tom for blekk, men ikke har noe blekkhus i nærheten.

Dette kan fort bli en serie med flere eksperimenter, merker jeg, men dagens “kan det blekkes?” er: Rødbetlake!

Alle som har spist rødbeter på et eller annet tidspunkt, vet at den har en veldig potent farge, som gjerne setter seg på både klær og fingre. Jeg tenkte derfor at nettopp rødbetlake må være en ypperlig idé som blekk!

La oss se hva den inneholder før vi fyller en penn med den: vann, sukker, eddik, E211 (natriumbenzoat) og E202 (kaliumsorbat). De to sistnevnte er konserveringsmidler. Ikke vet jeg om noen av disse ingredisensene er skadelige for penna, men la oss prøve!

Det som er litt viktig når man skal fylle rødbetlake i penna er at man filtrerer ut så mye grums som mulig først. Vi vil jo ikke at en liten rødbetbit, eller noe karve skal tette igjen lederen eller splitten på penna. Jeg filtrerte derfor laken gjennom et tøystykke før jeg fylte omformeren i min trofaste (og billige) Jinhao 992 med en sprøyte.

Og joda, penna skriver den. Men ikke med den klare rosafiolette fargen jeg hadde håpet på. Det er heller en litt dus, og veldig lys, rosa. Men når man legger litt press på penna ser man at den har en god del shading, og det er jo noe vi fyllepennentusiaster setter pris på. Penna har litt mer feedback enn normalt. Jeg antar dette skyldes at rødbetlaken ikke er tilsatt noen lubrikanter, som fyllepennblekk gjerne er.

20180114_182840

Hvis jeg skal gi rødbetlake poeng fra 1 til 10 for hvor godt den egner seg som blekk tror jeg det må bli en 5. Den skriver, men er litt for lys i fargen til å være et effektivt blekk.

Ukas drømmepenn: Namiki Yukari Royale Chinkin.

bdf5d6e8-b48f-42b7-85fb-6adc6189e45c
Bildet er lånt fra gouletpens.com.

Denne penna er lakert med urushi (som er kvaen fra urushi-treet), og deretter dekorert med en teknikk kalt chinkin. Urushilakkering er en tidkrevende metode som går ut på å lakkere og polere penna i mange lag. Lakken må tørke helt før man kan legge et nytt lag, så en urushipenn tar derfor ofte flere måneder å lage. Deretter dekorerer man penna med chinkin. Hvis du er nysgjerrig på chinkin-teknikken, anbefaler jeg å se denne videoen:

Denne penna ligger ute til $3.700 på Goulet Pens. Det er jo en pris som skremmer vekk de aller fleste av oss, men med tanke på hvor mye arbeid og kompetanse som kreves for å lage en slik penn er kanskje ikke prisen så ille likevel?

Av: Anders Kristiansen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: